Tuesday, July 1st, 2008
Anti-heltinnen
På en støvete biblioteksal en vårdag i april møtte jeg Isabelle Marie Wilhelmine Eberhardt. Hun sa nei takk til å være mitt feministiske ikon.
På en støvete biblioteksal en vårdag i april møtte jeg Isabelle Marie Wilhelmine Eberhardt. Hun sa nei takk til å være mitt feministiske ikon.
I år blir min kvinnedag en lavmælt protest. Jeg skal ikke gå i tog. Jeg skal ikke sende tekstmeldinger til mine kvinnelige venner og kolleger og gratulere med dagen. Plassen på Youngstorget er altfor trang for meg. Jeg vil ikke være feminist på den måten.
Oslo var på denne tiden i fjor preget av en […]
Jeg ligger på mine blødende knær for Johnny Cash. Let’s face it – I too am a groupie.
Nå har jeg sett Walk the line to ganger og jeg hulker meg igjennom den siste delen, begge ganger. I morgen er det søndag, og da skal jeg gjenta suksessen. Det er tross alt fem måneder siden sist.
Så […]
Runar Døving får gjerne begrense sin forskning til å gjelde sauer. Verken menn, eller likestillingen, er tjent med at debatten om mannsrollen reduseres til polemiske og flåsete utspill.
Det er rørende å bli informert om det nye rektoratets planer for å jevne ut kjønnsbalansen på UiO, men jeg er dessverre ikke overbevist. Viserektor Inga Bostads kronikk i Universitas 18.01.2006 virker mer som et forsvar for det bestående system. Opplever vår nye likestillingsansvarlige bekymrede innspill fra studenter som mas?
Scene 1; storsalen på Chateau Neuf, ex phil forelesning den 8. mars 2005:
Overskriften på dagens forelesning er henholdsvis ”feministisk vitenskapsteori” og ”menneskevitenskapene”. Begrunnelse: Det må Gudene vite.
UNDP spår i sin årlige rapport om utvikling og økonomisk vekst i Asia. India er et av landene som trekkes frem. På landsbygda i Kerala i Sør-India glimrer utviklingen med sitt fravær. Her lever folk i ytterste fattigdom, og deres eksistensgrunnlag er truet av verdens største brusprodusent, Coca-Cola. Lokalbefolkningen er tørste. Ikke etter utvikling, men etter vann og grunnleggende menneskerettigheter.
Han ser ut som prototypen på en amerikaner: Ikke akkurat liten av vekst, store briller, tynn i håret og vennlige øyne. Aksenten hans er utpreget sørstat. Men skinnet kan bedra. 54 år gamle Donald A. Cabana har en usedvanlig historie å fortelle, en «bestialitetens historie» som handler om dødsstraff i «Mulighetenes land», USA.