Bla-bla. KrF. Bla-bla. Homoekteskap. Bla-bla.

Omkamp om ekteskapsloven virker fullstendig absurd i et moderne demokrati som Norge.

For ei drøy uke siden uttalte programkomiteen i Kristelig Folkeparti (KrF) at ekteskapet ikke lenger kun skal være for personer av motsatt kjønn. Aftenposten betegnet utspillet som en «samlivspolitisk revolusjon». Uttalelsen falt samme dag som USAs president Barack Obama offentlig gikk ut og støttet homoekteskap. Dermed skrev Obama seg inn i historien som den første, sittende amerikanske presidenten som har gjort det. En fornøyelig dag for verdiliberale og venstreorienterte.

Tilsynelatende. Det skulle ikke gå lang tid før KrF-leder Knut Arild Hareide reverserte komiteens standpunkt. To dager senere uttaler han – i likhet med republikanernes presidentkandidat Mitt Romney – at ekteskapet er forbeholdt mann og kvinne. Homofile og lesbiske skal få regulere sine samliv innenfor andre juridiske former, ifølge god, gammeldags kristendemokratisk kammertone.

På denne siden av Atlanterhavet ble Obamas uttalelser møtt med applaus. Blant intellektuelle og queeraktivister på USAs vestkyst imidlertid med et skuldertrekk: «Bla-bla. Obama. Bla-bla. Homoekteskap. Bla-bla», var den umiddelbare responsen fra en av mine tidligere professorer på University of California Berkeley. I deler av dette akademiske miljøet har man sett seg lei på det som betraktes som snever, småborgerlig symbolpolitikk.

De mener at langt viktigere saker står på spill enn spørsmålet om kjønnsnøytrale ekteskap, deriblant diskriminering i arbeidslivet, homohelse og vold mot personer på grunn av deres seksuelle orientering. De tar det som en selvfølge at staten ikke legger seg opp i hvem som putter tissen sin hvor. Dette burde være selvsagt også her hjemme. Omkamp om ekteskapsloven virker fullstendig absurd i et moderne demokrati som Norge, og debatten er triviell.

Viktige saker gjenstår for at seksuelle minoriteter har full samfunnsdeltakelse og rettigheter. Selvmordsraten er høy blant transpersoner og de er i større grad utenfor arbeidslivet. Det er lite kunnskap om levekår og de særlige helseutfordringer lesbiske og bifile har, spesielt om man er eldre eller tilhører en etnisk minoritet, ifølge den seneste skyggerapport til FNs kvinnekomité. Tida er moden for å legge soveromspolitikken på hylla.

Publisert i spalten Radikale Røster i Dagsavisen den 18. mai 2012.