Anne Bitsch

Kvinner trenger ikke flere velmenende råd for å unngå voldtekt.

Nå går det nesten ikke en dag uten at jeg åpner avisen og leser om en ny voldtekt. Allerede i år er det dobbelt så mange anmeldelser av overfallsvoldtekter som i fjor. Man blir sittende og undre: Smitter det? Hvem er disse mennene som uten forvarsel går løs på kvinner som ferdes ute nattetid? Hvordan får et menneske egentlig ideen om å tvinge seg til sex til å begynne med?

Slike spørsmål romsterer i hodet mitt mens jeg drikker morgenkaffen og skummer dagens avis, men dette ser ikke ut til å bry nyhetsredaksjonene nevneverdig. Deres fokus er for det meste på offeradferd. Onsdag hadde VG en artikkel hvor de intervjuet ledende bistandsadvokater som bistår voldtektsofre. Hovedbudskapet var at advokatene – alle kvinner – ikke går alene om kvelden. Artikkelen inneholdt dessuten alle de rådene jenter og kvinner alltid får: Ikke vær naiv. Ta forholdsregler. Ikke drikk deg for full. Advokatene føyer seg pent inn i rekken av autoritetspersoner som serverer velmenende råd om hva andre kvinner skal gjøre for å unngå voldtekt.

Det problematiske er at slike vinklinger snur oppmerksomheten bort fra mennene som voldtar og hvilke strukturelle tiltak man kan iverksette for å nå dem gjennom forebygging. De velmenende rådene etterlater et inntrykk av at kvinner kan og skal behandles som barn som ikke «vet bedre», at de ikke gjør hva de kan for å ta vare på seg selv. Samfunnsgeografisk forskning viser derimot at dette ikke er tilfelle. Kvinner og menn oppfatter og bruker det offentlige rommet svært forskjellig, og kvinner tar allerede mange forholdsregler. Det er en beleilig, men falsk trygghet å overlate så mye av ansvaret til potensielle ofre.

Den virkelig sårbare gruppen – altså de som begår den kriminelle handlingen – svever i det blå som en konstant x-faktor. I den grad de nevnes, er det med referanse til deres kulturelle bakgrunn, men det er nå engang slik at det er mennesker og ikke kulturer som voldtar. Hva vet vi om deres levekår og psykiske helse? Hvordan skal vi som samfunn få på plass et mottaks- og hjelpeapparat som hindrer at de begår overgrep?

Ensidig debatt kan føre til mangelfull politikk som ikke gir fullgode svar på den reelle frykten mange føler nå. Vi må stille andre spørsmål.

Publisert i spalten Radikale Røster i Dagsavisen den 28. oktober 2011.