Anne Bitsch

Vold i nære relasjoner angår oss alle, men gjør vi nok som enkeltpersoner?

I natt våknet jeg av gatebråk utenfor vinduet mitt. Da jeg stakk hodet ut for å se hva som var på ferde så jeg en mann og en kvinne. Han dro henne etter seg mens hun gråt og skrek at han skulle slippe henne. De forsvant fort og etterlot seg ingen andre spor i gata enn hennes kåpebelte som fremdeles ligger der og slenger.

Vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem som angår oss alle. Lenge har man antatt at det bare er kvinner som er ofre for vold i nære relasjoner, men i fagmiljøene skilles det mellom episodisk partnervold og grov kvinnemishandling. Mens den episodiske partnervolden utøves av begge kjønn, og for menns vedkommende sannsynligvis er sterkt underrapportert fordi det er tabu for menn å anmelde slikt, har den grovere mishandlingen en klar kjønnsdimensjon. Én undersøkelse anslår at ni prosent av kvinner og to prosent av menn over 15 år har vært utsatt for livstruende vold av sin nåværende eller tidligere kjæreste en eller annen gang i løpet av livet (Haaland m.fl 2005). Vi vet ennå for lite om omfanget og det knytter seg mange metodiske utfordringer til å skaffe til veie pålitelige statistiske data.

Uansett omfang og kjønn setter vold i nære relasjoner dype spor hos dem det rammer. Voldsofre sliter med angst og skam, og føler seg isolerte. Å håndtere vold i nære relasjoner krever derfor en bred innsats på både forebyggings- og behandlingssiden. Her hjemme har justisminister Knut Storberget (Ap) gått i front med handlingsplaner, lovfestede krisesentertilbud (også for voldsutsatte menn) og som positiv rollemodell i FNs nettverk for mannlige ledere som engasjerer seg i vold mot kvinner. Heldigvis ønsker stadig flere menn å bidra til sunne maskulinitetsidealer.

Men for kvinnen som skrek på hjelp utenfor mitt vindu i natt var det knapt hjelp å få. Ingen kom ut i gata for å hjelpe – ikke jeg heller. Riktignok ringte jeg politiet, men til hvilken nytte? Jeg tenker ofte at hver enkelt burde tatt større ansvar. Vanlige mennesker må reagere på alle typer vold, især den grove kvinnemishandlingen og volden menn utsetter hverandre for. Ring heller politiet en gang for mye enn en gang for lite. Om mulig, gå flere sammen om å avverge voldshandlinger. Ingen skal måtte skrike forgjeves på hjelp i mørket.

Publisert i spalten Radikale Røster i Dagsavisen den 16.07.2010.