Anne Bitsch

Det radikale er å være anstendig og ikke miste motet blant ekstremister.

Jeg skriver denne spalten på flyet på vei hjem til Norge etter et halvt års feltarbeid i USA. I løpet av de siste månedene har jeg blitt kjent med mennesker som har vist meg at det ikke er noe som helst radikalt med å være en hvit, høyt utdannet kvinne med tilgang på spalteplass i media. Hver dag gir de ny mening til hva radikalitet i praksis betyr.

En av dem er min venn Eric, som jobber som offentlig forsvarsadvokat og hver eneste dag forsvarer drapsmenn, voldtektsforbrytere og narkotikasiktede. Det radikale han gjør er å insistere på at disse menneskene, til tross for alle de horrible forbrytelsene de har begått, har et grunnleggende menneskeverd.

I USA finnes det en spesiell utmerkelse for forsvarsadvokater. Diplomet har en avbildning av en ørn med spredte vinger og klørne ute i angrepsposisjon. Nederst i hjørnet står det en liten mus. Ørnen er USAs nasjonalsymbol og innbegrepet av statlig makt. Musen tenker vi vanligvis på som sårbar og sjanseløs i møtet med ørnen. Men går du helt tett på bildet, vil du se at musen gir fingeren til ørnen. «Dette er jobben min. Hver dag treffer jeg folk på samfunnets bunn. Dette er folk andre knapt ser som mennesker. Det er en ære å få representere dem alle andre forakter. Uansett hva du har gjort, fortjener du en rettferdig rettssak,» sa Eric en gang til meg.

Dødsstraff er politisk tabu i USA. Ingen politiker kan gå til valg og åpent være motstander av dødsstraff. Det er tøft å ha en jobb der du må kjempe for disse menneskenes rettssikkerhet i et system som er gjennomsyret av rasisme, og der statlig legitimert avlivning har tatt 1206 menneskeliv siden 1976. Det radikale er å gå mot strømmen og si fra seg en prestisjefull posisjon som medforsvarer i en dødsstraffsak selv om det hadde vært bra for karrieren din. Bare de dyktigste advokater utvelges til et slikt oppdrag. Man sier ikke nei. Unntatt hvis man er Eric.

Denne spalten er en hyllest til slike mennesker. Jeg har ikke ord for hvor stolt og ydmyk jeg er over å kjenne folk som bevarer anstendigheten og fornuften i et land som gjerne tar på seg jobben med å promotere menneskerettigheter ute i verden, men ikke gir sine egne borgere samme grunnleggende beskyttelse.

Publisert i spalten Radikale Røster i Dagsavisen den 21.05.2010.