Anne Bitsch

Norge fronter seg som likestillingsnasjon i FN, men vi har råd til å være mer selvkritiske.

FNs kvinnekommisjon (CSW) avsluttet siste uke sitt årlige møte i New York. Det er alltid en blandet opplevelse å se Norge representert på internasjonale møter der utvikling og likestilling er på agendaen. På den ene siden er det grunn til å være stolt over å komme fra et land som år etter år topper FNs indeks for menneskelig utvikling og likestillingsindeksen til Verdens økonomiske forum. Få steder i verden har mennesker et så godt utviklet sikkerhetsnett som i Norge. Trepartsmodellen, som baserer seg på samarbeid mellom stat, arbeidsgivere og arbeidstakere, bidrar til et arbeidsliv med et godt rettighetsvern, sammenlignet med land i verden som er hardest rammet av de krisetidene vi lever i nå. Norske kvinner har gode muligheter til å skaffe seg utdanning, økonomisk selvstendighet og politisk innflytelse. På den andre siden er også Norge del av politiske og økonomiske maktkonstellasjoner som er problematiske i global utviklingssammenheng. Vår rolle som våpeneksportør, oljenasjon, innsatsen i Afghanistan og våre offensive handelsinteresser i Verdens Handelsorganisasjon byr på mange paradokser. Likeledes har vi i følge en ny rapport fra Amnesty en av de laveste ratene for domfellelse i voldtektssaker i Norden.

Til tross for alle disse paradoksene ble det ikke akkurat spart på kruttet i de offisielle sammenhengene Norge deltok i under årets møte i CSW. Iscenesettelsen av Norge som likestillingsnasjon inneholdt mye selvskryt av hvor langt vi er kommet i forhold til Beijing-handlingsplanen om likestilling, spesielt i forhold til familiepolitikk og maktfordeling med fedrekvoten og loven om kjønnsrepresentasjon i ASA-styrer. Mangelen på selvkritikk var påfallende, og det er svært uheldig i FN-sammenheng. Her benytter politikere anledningen til å smykke seg med fine ord, selv om menneskerettighetsforkjempere i utviklingsland har det vanskeligere enn noensinne og fremskrittene på miljø, fattigdomsbekjempelse og likestilling har blitt slått tilbake av den økonomiske krisen.

Norge har råd til å ligge lista høyere. Det vil gjøre det enklere for sivilsamfunn i utviklingsland å holde sine myndigheter ansvarlige for å sikre at målene fra Beijing omsettes i handling.

Publisert i spalten Radikalte Røster i Dagsavisen den 19.3.2010