Anne Bitsch

I Taiwan får du kjøpt deg en kone med jomfruhinnegaranti for 6000$.

Likestilling er et tveegget sverd i Taiwan. Mens noen kvinner har fått høyere utdanning og økt selvbestemmelse i eget liv, taper andre. Patriarkatet har endret geografi. Nå som mange taiwanske kvinner har fått høyere utdanning og flytter til byene, står mange menn på landsbygda uten de samme mulighetene til å finne seg ektefeller. Da benytter stadig flere seg av tjenestene til byråer for ekteskapsformidling som har ploppet opp som østershatter siden 1990-tallet. De tar gjerne på seg oppdraget med å holde kvinnene ved kjøkkenbenken.

Ekteskapsmigrantene kommer fra mange land i Sørøst-Asia, men særlig de vietnamesiske hentebrudene er populære i det taiwanske ekteskapsmarkedet. I følge ekteskapsformidlere regnes de for å være spesielt medgjørlige. Det kommer godt med i et land der menn trenger hustruer som vil føde barn og hjelpe deres aldrende foreldre.

– I dag er det 400.000 internasjonale migranter i Taiwan som kommer hit gjennom ekteskapsformidling. Byråene har leveringsgaranti innen tre måneder og lover kundene å skaffe en erstatter dersom kona forlater ektemannen innen et år. Det følger også jomfruhinnegaranti med, forteller Regina Yuching Lin fra Garden of Hope Foundation under årets store likestillingsevent, Commission on the Status of Women (CSW), som finner sted i New York de to første ukene i mars.

Populariteten til de vietnamesiske hentebrudene er så stor at det nå er mulig å se bilder og biografiske data i beste sendetid på tv. De som foretrekker en mer personlig tilnærming kan dra på organiserte ”koneshopping”-turer til Vietnam der man betaler mellom 900-10.000 $ for opphold inntil en uke hvor man så å si får en kvinne på prøve. Før avreise kan man få bla i mapper med bilder av tilgjengelige unge kvinner. I gjennomsnitt bruker taiwanske menn 10.000 $ på denne typen ekteskap, men størsteparten av pengene går i lomma til ekteskapsmeglerne.

Nektes prevensjon
Den typiske kvinnen er mellom 20-28 år, har liten eller ingen utdanning og hun treffer sin kommende ektemenn kun et par ganger før ekteskapet inngås. Men ofte blir ikke livet i Taiwan som de hadde håpet.

– Kvinnene som kommer hit snakker ofte ikke kinesisk, og da blir det vanskelig å skaffe seg informasjon om grunnleggende rettigheter i det taiwanske samfunnet, forteller Yuching Lin. Særlig seksuelle og reproduktive rettigheter er under press. Selv om fødselsraten på landsbasis er svært lav, tegner det seg et annet bilde blant migrantkvinner. Her er både fødselsraten og utsattheten for vold i nære relasjoner svært høy sammenlignet med resten av befolkningen.

– Vi vet at det finnes kvinner som ikke får lov til å bruke prevensjon av mennene sine, sier Yuching Lin og legger til at disse kvinnene også er i høyrisikosonen for seksuelt overførbare sykdommer. Siden hiv-smittede generelt er stigmatisert og diskriminert i det taiwanske samfunnet, blir byrden dobbel og utveiene er få for de som ønsker å bryte ut av ekteskapene sine og finne seg jobb.

Med sjokolade som våpen
Uten språkkunnskaper, utdanning og yrkesmuligheter har hentebrudene som ble lovet en lys fremtid i Taiwan et svakt rettighetsvern og få muligheter.

– Spiralen er vanskelig å bryte. Seksuelle og reproduktive rettigheter må ses i sammenheng med økonomiske rettigheter. Om ikke kvinner har en selvstendig inntekt, kan de ikke bryte ut av avhengighetsforholdet de er i. Derfor legger vi vekt på en helhetlig tilnærming hvor kvinneorganisering, solidaritet og sosialt arbeid ses i sammenheng, avslutter Regina Yuching Lin før hun sender en bolle med sjokolade i rosa glanset papir rundt til møtedeltakerne. Sjokoladen er produsert av kvinner som er i ferd med å skape sitt eget liv og stå på egne bein etter å ha brutt ut av sine ekteskap. Den smaker ekstra søtt.

Artikkelen baserer seg på et sideevent-møte i regi av Asia Pacific Forum on Women, Law and Development (APFWLD) under FNs Kvinnekommisjons årlige møte i New York den 1. mars 2010.