Anne Bitsch

UkeBlikk

AV ANNE BITSCH

Den forløpne uka har brakt opp debatter om demokratiets framtid i stor og liten skala. Det handler om forholdet mellom fattige og rike land, mellom forvaltere og utøvere av ytringsfriheten, og om fordelingen av velferdsgoder i Norge.

Klima
København har den siste halvannen uke vært åsted for konflikt i og utenfor Bellacenteret der FNs 15. klimakonferanse ble avholdt. G77-landene, som er en løs koalisjon av 130 utviklingsland som fremmer felles økonomiske interesser i FN og andre internasjonale organisasjoner, sitt utgangspunkt for forhandlinger i København har vært et ønske om en «Kyoto2»-avtale som viderefører tallfestede krav om Co2-utslipp i rike land og at rike lands finansiering av klimatiltak. Kyoto-protokollen er svært eksplisitt i forhold til tallfesting av kutt og kontrollsystemer, og derfor viktig å videreføre nå som COP15 likevel ikke lander på en juridisk bindende avtale. Men amerikanerne som globalt står for cirka tjue prosent av Co2-utslippene, har ikke har ratifisert protokollen og avviser blankt avtaleutkast med Kyoto-referanser.

Misnøye i G77
Norges forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm uttalte til Klassekampen 15.12 at det ville være urealistisk å få en samlet I-landsdelegasjon til å slutte seg til et utkast som siste fredag ble lagt frem av Maltas forhandlingsleder, Michael Cutajar. For EU har det vært så viktig å få USA med på laget, at de har firet på kravene til I-land selv om dette førte til en tre timer lang bråstans i forhandlingene mandag ettermiddag hvor de afrikanske lederne forlot arbeidsgruppen i protest. Bjurstrøm ble samtidig kritisert av Naturvernforbundets leder, Lars Haltbrekken, for ikke å ha støttet u-landenes krav i plenumsamlingene, men tvert i mot å ha vektlagt sterkere forpliktelser fra Sør. Selv mener Bjurstrøm at hun hele tiden har vært klar på at man ikke kan forlate et Kyoto-spor uten å gi utviklingslandene noe igjen. Et forsøk på å gi noe igjen initierte Norge sammen med Mexico i et felles forslag om å opprette et fond som skal bidra med opptil 40 milliarder dollar årlig for å finansiere klimatiltak i u-land. Til NTB opplyste Solheim søndag at flere u-land var misfornøyd med at de blir bedt om å yte etter evne i finansieringen.

Bjurstrøms labre Kyoto-støtte sammenfalt med Al Gores og utenriksminister Jonas Gahr Støres presentasjon av en ny rapport fra Norsk Polarinstitutt som viser at snøsmeltingen skjer raskere enn antatt. «Ekstremscenariet har nå blitt normalscenariet», sa Støre i Politisk Kvarter på P2 mandag morgen. Noen smakebiter: Havnivået vil øke mer enn tidligere antatt. Innen 2100 kan havnivået ha økt med halvannen meter. Millioner av mennesker kan miste hjemmene sine, isbjørnbestanden kan reduseres med to tredjedeler og tilgang til drikkevann kan bli kritisk, spesielt i Asia, heter det i rapporten.

Dansk politi under granskning
Var temperaturen høy inne i forhandlingslokalene var det mer kjølig i Københavns gater hvor nærmere 100.000 mennesker fra hele verden samlet seg om politiske krav til en rettferdig og forpliktende klimaavtale. Her ble demokratiet på ny satt på prøve da dansk politi i løpet av tre dager gjennomførte omstridte massearrestasjoner av demonstranter. Med en såkalt ”lømmelparagraf” (som gir rett til preventive anholdelser i opptil 12 timer, journ.anm.) i bakhånd ble så mye som 1300 personer arrestert i løpet av tre døgn, mange av dem uten å ha gjort annet enn å uttrykke fredelig protest. «Ydmykende og unødig brutal», sa norske demonstranter om politiets håndtering til NrK først på uken. Lørdag var den mest dramatiske dagen hvor minst 900 demonstranter ble arrestert og flere måtte sitte bakbundne i timevis på den kalde asfalten. Noen besvimte og andre tisset på seg. Nå ber dansk Amnesty om en granskning av politiets utvidede fullmakter under «lømmelpakken», som organisasjonen tidligere har kritisert da loven ble sendt på høring. På lederplass raser avisen Politiken (15.12) og omtaler arrestasjonene som «ute av proporsjoner», og som en «trussel mot et åpent rettssamfunn». Danske domstoler skal nå ta stilling til politiets bruk av vilkårlig frihetsberøvelse.

Reguleringskåthet eller styrking av fars rettigheter?
Her hjemme har også spørsmålet om statlig tvang blitt aktualisert i en ny debatt om deling av forelderpermisjonen i Dagsavisen. Delingen er tenkt innrettet slik at mor og far hver får en tredjedel, mens den siste tredjedelen kan fordeles fritt. Fedre har etter dagens ordninger ikke full selvstendig opptjeningsrett til forelderpenger og er bare garantert 10 ukers permisjon gjennom den såkalte «fedrekvoten». Modellen er allerede testet ut på Island med stor suksess. Bakteppet for debatten er at den nye likestillingsministeren Audun Lysbakken før han ble utnevnt til statsråd i oktober, vært positiv til den islandske modellen, mens de borgerlige opposisjonspartiene i alle debatter om tredeling tar til orde for å begrense statlig inngripen i folks privatliv. Også Fredrik Mellem i Oslo Arbeidersamfunn er skeptisk til det han kaller reguleringskåthet, og ønsker seg heller ny kjønnsnøytral retorikk.

Tidligere likestillingsminister Anniken Huitfeldt la debatten om tredeling død da hun tiltrådte etter Manuela Ramin-Osmundsen i fjor som videreførte Karita Bekkemellems positive linje til å utrede mulighetene for tredeling. Heller ikke innad i feministenes rekker er man enige om hva som er en riktig og demokratisk fordeling av sentrale velferdsgoder– noen grupperinger står fremdeles knallhardt på mors rettigheter og mener at menn selv får kjempe for en utvidelse uten at «det skal gå på bekostning av mor». Andre feminister er mer positive til å styrke fars rettigheter, for eksempel ved hjelp av tredeling og selvstendig opptjeningsrett. De tror at lik deltagelse i omsorgen er positivt for barna og for utviklingen av en mer ansvarlig mannsrolle. Dette synet deler Lysbakken som varsler utvidelse av fedrekvoten til 14 uker, en betydelig økning fra seks uker før 1. juli i år. Stort mer er neppe realistisk å få til i nærmeste fremtid– Regjeringen går nemlig ikke for tredeling av forelderpermisjonen, som ellers har høstet bred støtte i ulike fagmiljøer – fra Likelønnskommisjonen og Ressurssenter for menn til flere profilerte kjønnsforskere. Arbeidet med endringer og utvidelser fortsetter i Stortinget og i Regjeringen, i følge Dagsavisen (15.12).

Teksten ble trykket i Ny Tids ukentlige spalte om politikk og økonomi 18.-25. desember 2009.