Anne Bitsch

UkeBlikk
AV ANNE BITSCH

Klima.
Ukas politiske blikk har, ikke unaturlig, i stor grad vært rettet mot København, der FNs 15. klimaendringskonferanse (COP15) ble sparket i gang mandag 7. desember.
Norges rødgrønne regjering, som i sin bistands- og utviklingspolitikk har fokusert på klimatiltak og bevaring av regnskog, har de siste dagene fått kritikk fra opposisjonen for ikke å være ambisiøs nok på hjemmebane. Fokuset på handel med klimakvoter og betaling av miljøtiltak i utviklingsland, under «Den grønne utviklingsmekanismen» (CDM), er ikke tilstrekkelig, påpeker flere.
– Norge kjøper seg fri, uttalte Venstres nestleder Trine Skei Grande til NRK radio mandag.
Sammen med Fremskrittspartiet, Høyre og KrF spør hun nå hva Regjeringen vil satse på av norske klimatiltak. Opposisjonen ber Regjeringen leve opp til sine forpliktelser under et nytt EU-direktiv, som pålegger medlemslandene å øke sin andel fornybar energi i sammensetningen av energiforbruket.
Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) uttalte at han er skuffet over at det ikke ser ut til å bli noen forpliktende, ratifiserbar avtale i København. Han angrep Bush-administrasjonen for i åtte år å ha forsinket en progressiv miljøpolitikk, samt beklaget at Barack Obama ikke fikk vedtatt sin klimalov i Senatet i høst. Mange er bekymret for at den manglende politiske oppslutningen rundt klima- og miljøspørsmål vil føre til en gjentakelse av Clintons feilslåtte forsøk på å forplikte USA til Kyoto-avtalen i 1997.
Stoltenberg sammenlignet «utslippsfesten» med et julebord og la opp til moderat klimafyll gjennom kvotehandel:
«På neste års julebord får alle bare to bonger hver. Da går drikkingen kraftig ned. Enkelte blir kanskje godt påseilet også da, men det skjer i så fall ved at de kjøper bonger av andre, som da drikker lite eller ingenting» (VG, 7. desember)
En over gjennomsnittet hyggelig julehilsen fra miljønasjonen Norge til verdens fattige land, vil jeg si.
Men nøkkelen til en vellykket klimaavtale og en bærekraftig utvikling ligger i Nord, som bærer en stor del av ansvaret for omfattende miljøkatastrofer i Sør.
Ifølge FN har vi allerede i dag 20 millioner akutte klimaflyktninger i verden. Organisasjonen Christian Aid spår at tallet vil øke til en kvart milliard mennesker i 2050. Norges del av klimagassutslippene tilsier at Norge bør ta ansvaret for flere hundre tusen flyktninger. Til Dagsavisen tirsdag uttalte Flyktningehjelpen at de ønsker en endring av det eksisterende regelverket, slik at mennesker på flukt fra miljøkatastrofer sikres den samme beskyttelsen etter internasjonal lov som andre flyktninger.
En slik beskyttelse eksisterer bare delvis i det norske regelverket i dag, mens i både Sverige og Finland garanterer man dette.
Tirsdag sprakk så nyheten i The Guardian om at Danmark, USA, EU og rike land på bakrommet planla egne klimaavtaler, uten henvisning til Kyoto-avtalen og u-landenes behov. Også Norge ble informert, innrømmet sjefsforhandler Hanne Bjurstrøm, men ikke de landene som trenger det mest. De like, rike barn ønsker fortsatt å leke best alene.

Ny asylkamp
Den siste ukas utvikling innen asylpolitikken gir imidlertid ingen grunn til optimisme hva angår et utvidet rettighetsvern for mennesker på flukt. Det ble klart natt til søndag, da 30 irakere, 11 av dem dømt for tildels grov kriminalitet, ble sendt på et charterfly til Irak.
Tilbakesendingen har vært til områder som FNs Høykommisær for flyktninger (UNHCR) advarer mot, blant annet Bagdad, Kirkuk og Mosul. Flere av irakerne skal være fra disse områdene.
Justisminister Knut Storberget varslet at Regjeringen vil bli «hardere i klypa». Han ønsker å innlede samarbeid med Sverige og EU om å sende flere av gårde på én gang, for å spare tid og penger.
Det er ingen hemmelighet at SV begynner å bli mette etter alle de asylpolitiske kamelene de måtte sluke i Soria Moria II, og det var da også en spak Heikki Holmås som på Politisk Kvarter på P2 tirsdag morgen svarte at dette var «krevende» for partiet.
I Regjeringens egne rekker er det atter blusset opp uro om asylpolitikken: Bystyrerepresentant for SV i Bergen, Amir Payan, beklaget i et intervju med VG tirsdag at SV lar seg diktere av det han selv kaller «Jern-Jens»-regjeringen.
Partifeller i Sosialistisk Ungdom (SU) raser:
– Det er forkastelig at Regjeringa skyver kriminelle asylsøkere foran seg for å rettferdiggjøre en svært tvilsom praksis. Flertallet som ble uttransportert i helga, var lovlydige mennesker som kun har benyttet seg av retten til å søke asyl. Det er svært uheldig at Regjeringa setter disse sammen med tunge kriminelle, for å slippe kritiske spørsmål knytta til det å bruke tvang og bryte med FNs anbefalinger. Jeg er bekymra for at Regjeringa vil bidra til stigmatisering av asylsøkere, og at rettsikkerheten deres settes i fare, sier SU-leder Mali Steiro Tronsmoen i en kommentar til Ny Tid.
Tvangshjemsendelsen til Bagdad skjedde tre dager før nye bombeangrep tirsdag kveld rammet hovedstaden. Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) frykter at noen av de returnerte irakerne kan være skadd eller drept, og den ber Regjeringen undersøke de utsendtes skjebne. Men statssekretær Pål K. Lønseth (Ap) i Justisdepartementet toer sine hender og uttalte at Norge ikke lenger har noe ansvar for de tvangsreturnerte irakerne.

Freds- eller krigspris?
Fra én krig til en annen: En hel verden følger nå med på den kontroversielle tildelingen av årets fredspris – eller krigspris vil noen hevde - til Barack Obama. Under Obamas ledelse trappes krigen i Afghanistan opp. 1. desember vedtok han å sende 30.000 nye soldater til landet, og ber nå de allierte om økt støtte.
Norge er med på krigslaget, men skal ikke øke den militære tilstedeværelsen, forsikret utenriksminister Jonas Gahr Støre nylig. Han er fornøyd med at Norge er blant de land i verden som bidrar med flest Afghanistan-soldater per innbygger.
Det var altså intet som umiddelbart tydet på at Obama hadde noe å hente på å diskutere Afghanistan da han torsdag fikk sine 35 minutter med statsministeren. Norske eksperter foreslo i Aftenposten den 8. desember at Stoltenberg burde ta opp Havrettstraktaten, WTO, Nordområdene eller eksport av norsk oppdrettslaks. Det er grunn til å heve øyenbrynene når norske interesser foreslås tatt opp i anledning en utdeling som skal fremme fred og demokrati i verden.

Dagen som ble glemt
Alle denne ukas politiske hendelser sammenfaller paradoksalt nok med feiringen av FNs internasjonale menneskerettighetsdag, torsdag 10. desember. Det var da 51 år siden verdens ledere, med den andre verdenskrigens isnende pust i nakken, vedtok et historisk dokument som skulle sikre mennesker grunnleggende rettigheter.
Menneskerettighetserklæringen (UDHR) skulle verne enkeltindivider fra statlige overgrep og maktmisbruk. Denne dagen feires i en tid der det aldri har vært så store sivile tap i Afghanistan som nå.
I en tid der Norge i økende grad vil stenge grensene for asylsøkere som søker opphold på humanitært grunnlag. I en tid der 20 millioner klimaflyktninger venter på at verdens ledere enes om en juridisk bindende klimaavtale og ber oss slutte å gå på klimafylla.
Aldri har Menneskerettighetserklæringen vært så aktuell som nå – i Norge og i verden. Det er viktig å huske på, selv når norske politikere fremmer egne geopolitiske interesser overfor fredsprisvinnere, internasjonale klimaforhandlere og asylsøkeropptatte velgere.

Teksten ble trykket i Ny Tids ukentlige spalte om politikk og økonomi 11.-17- desember 2009.