Anne Bitsch

Vi trenger et statsrådbytte som bidrar til at likestilling ikke primært handler om kvinner, men om alles frihet.

For fire år siden gjorde den rødgrønne regjeringen et interessant navnebytte fra Barne- og familiedepartementet (BFD) til Barne- og likestillingsdepartementet (BLD). Retorisk varslet det en politisk kursendring. Under Karita Bekkemellems ledelse fikk likestillingspolitikken et reelt kjønnsperspektiv, da menn og maskulinitet ble satt på agendaen med Mannspanelet, og menn og likestilling fikk sin egen stortingsmelding.

Fordelene med et relasjonelt kjønnsperspektiv som inkluderer menn er åpenbare. En nypatriarkalsk samfunnsordning har konsekvenser for menns livskvalitet som også påvirker kvinners frihetsprosjekter. Et eksempel: Fedre uten selvstendig opptjeningsrett til permisjon anerkjennes ikke som fullverdige omsorgsgivere mens kvinner på sin side risikerer å stivne i sin biologi. Det er diskriminerende at menn ikke vurderes på selvstendig grunnlag, men at mors situasjon og valg definerer hans muligheter.

Selv om det nå åpnes for at flere menn skal få opptjening, vil mange fortsatt ikke ha rett til pappaperm. Menn som er sammen med kvinner på attføring, medisinsk rehabilitering, uføretrygdede eller studenter faller utenfor. En mulig konsekvens er at kvinner fremdeles får hovedansvaret for barna og sakker akterut lønnsmessig.

De siste fire årene har Regjeringen med mamma-minister Anniken Huitfeldt i spissen avlyst tredeling av foreldrepermisjonen og valgt å videreføre kontantstøtten, mens én av ti fedre fremdeles er uten rett til forelderpenger. Vanskeligst er det for minoritetsmenn som Huitfeldt i likestillingens navn tidligere har bedt om å begynne å skifte bleier og ta oppvasken. Fordi hennes regjering ikke har prioritert selvstendig opptjeningsrett innskrenkes deres farskap siden minoritetskvinner ofte har en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet.

Uansett om det blir Huitfeldt eller andre: Likestillingsministeren får litt av en uriaspost. Mange gode intensjoner skal settes ut i livet med få økonomiske ressurser. Men tiden er moden for en statsråd som forstår at alles frihet avhenger av at menn kjønnes og gis en selvstendig plass innenfor rammene av en helhetlig kjønnspolitikk.

Publisert i spalten Radikale røster i Dagsavisen 16.10.09