Anne Bitsch

Anne Eskild utfordrer i Aftenposten 22. juli feminister til å synliggjøre de forholdene som svekker kvinnens betydning som mor.

Hun er bekymret for at likestillingen er gått for langt: Kvinners identitet er i dag primært knyttet til arbeidslivet, og menn som omsorgsgivere «spiser seg inn på kvinnens domene». En slik innfallsvinkel tar jeg som et uttrykk for gammeldags «livmorfeminisme», med en opphøyelse av morsrollen og idyllisering av såkalt «feminine verdier». Heller enn rett til likhet og individualitet, betones forskjell mellom kvinner og menn. Det er en reaksjonær vridning for et moderne likestilt samfunn hvor det å få barn er et felles prosjekt, og der menn anerkjennes som likeverdige omsorgsgivere. Dessverre legger ikke samfunnet opp til at menn kan bli nærværende fedre. Fedre har ikke selvstendig opptjeningsrett av fødselspenger, noen skvises ut av arbeidsplassen når de tar ut mer enn sine tildelte ti uker, og barnefordelingssaker ender så å si alltid i kvinnens favør. Vi trenger mer, ikke mindre likestilling.

Eskild påstår at de fleste kvinner ønsker seg barn. En kan i hvert fall konstatere at de fleste får barn, men det betyr ikke at fødselspresset ikke eksisterer. Den seneste uken har jeg mottatt titalls henvendelser fra kvinner som er glad for at barnfrie kvinner nå får en stemme. Morgendagens feminister må klare balansegangen å forsvare de velferdsordningene som tilrettelegges, samtidig som vi må insistere på at det finnes mange måter å organisere sitt liv på: For eksempel å få leve barnefritt uten å bli minnet på biologiske klokker og ansvar for nasjonens befolkningsvekst.

Les også kronikken Når biologi blir skjebne som sto på trykk i Aftenposten den 16. juli 2009.