Anne Bitsch

Mari Sletten fra burlesk-duoen Fleshoticas vil egentlig bare være et vanlig menneske. Derfor ikler hun seg prangende kostymer med fjær og dusker, sexy undertøy, og ekstravagant sminke. Før hun kler av seg igjen.

- Jeg kan nesten ikke beskrive det, men frihetsfølelsen er fantastisk! Det er jo ikke sånn at jeg privat kaster klærne på nachspiel, mens der i scenerommet skjer det noe, en pendling mellom uttrykk, forteller den norske burlesk-danseren og artisten Mari Sletten begeistret. Hun mener at burlesken gir henne en mulighet til å spille på ulike deler av et menneskelig repertoar og mener effekten det har hatt på hennes liv har vært «terapeutisk». Som flere andre kvinner vokste også Mari opp til å bli en ung jente med komplekser for sin kropp. Å dra på stranda var en lidelsesfull affære, husker Sletten. – Jeg orket knapt tanken på å vise meg i bikini.
Samtidig var fascinasjonen for «femme fatale»-kvinneskikkelsen der, helt fra hun en liten jente. Som voksen kom interessen for retrokultur, og derfra var veien kort til burleskens parodiske spill. – Gudinnen, femme fatalen, den mytiske kvinneskikkelsen, jeg har alltid vært opptatt det. Da jeg senere kom til å jobbe med teater og som magedanser, føltes det egentlig bare naturlig å blande de elementene, forklarer Sletten og legger til at ungdommens kroppskomplekser nå er fortid.

Opprør mot borgerskapet
Burlesk-showene begynte i 1800-tallets USA hvor det etter hvert vokste frem som en egen revysjanger, en satirisk kommentar til vaudeville og varieté-showene. På mange måter var burlesken et opprør mot datidens strenge, viktorianske moral- og seksualitetskoder, og miljøet klekket senere ut andre kjønnsrebeller som drag’en. Ifølge kjønnsforsker ved Universitetet i Stavanger, Wencke Mühleisen, er dagens burlesk – også kallet ny-burlesk – en nostalgisk opparbeidelse av datidens show og har i løpet av 1990-tallet utviklet seg som en egen subkultur, spesielt på Londons nattklubber. Forskjellen fra da og nå er hvem som besøker burlesk-showene. I dag tiltrekker burlesk-miljøet seg i større grad homofile, og kvinner utgjør også en stadig økende del av publikumskaren. – Jeg tror egentlig ikke helt guttene som kommer og ser på oss skjønner hva det er de ser på. 60 prosent av våre tilskuere er jenter og en drøss med homofile. Noen får kanskje lokket med seg venner, men siklende mannfolk skal man lete lenge etter, smiler Sletten til spørsmålet om burlesk ikke bare er en gjeng med lettkledde kvinner som gjør seg til for det mannlige blikket. – Vi stopper jo akkurat på grensa, sier hun og mener at burlesk tvert i mot handler mer om lek og selvironi, enn om porno eller objektivering av kvinnen.

Ikke porno
Spørsmålet om forbindelsen mellom burlesk og porno ble ellers fjorsommerens heiteste agurk da Fleshoticas opptrådte på blant annet Slottsfjellfestivalen og Storåsfestivalen, denne gangen med pornoskuespilleren Caroline Andersen på laget.
- Dere sier selv at burlesk er noe helt annet enn porno, likevel hadde dere en pornoskuespiller med på showet deres. Skjønner du at det blir bråk da? – Burlesk er noe helt annet enn porno og det har vi jobbet hardt for hele tiden å unngå at det skulle båssettes som. Derfor var det også leit at det ble fremstilt slik i sommer, forklarer Mari Sletten som beskriver postyret rundt festivalene som «vanvittig». I stedet for fokus på frivol og leken seksualitet ble i stedet showet til Fleshoticas frontet som et «pornoshow», selv om Andersen totalt sett bare hadde en liten sekvens i hele showet. Presset ble til slutt for ubehagelig for duoen som valgte å bryte samarbeidet med Caroline Andersen. – Det er ikke noe sant i ryktene om at vi brøt med Caroline av personlige årsaker. Jeg synes det personfokuset som oppsto var merkelig! Men jeg har ingen interesse av å selge billetter til folk som tror de skal se på pornostjerner, slår Sletten fast.

Feministisk kritikk
I den feministiske andedammen har burleskens revansj skapt urolige bølger. Ingen er helt enig om burleskens feministiske potensial, om det i det hele tatt representerer et brudd med trange kjønnsroller og femininitetskrav. Forstår Sletten den kritikken? – Det er jo ikke til å komme utenom at det som foregår på scenen er avkledning av den seksuelle kvinnekroppen. Det mener jeg ikke det er noe galt i, men flere ting med industrien som har utviklet seg rundt burlesk ser jeg jo er problematisk, sier hun og trekker frem det verdenskjente ikonet Dita von Teese. – Hun er jo superoperert og sikter mer mot en representasjon av det perfekte. Jeg kan forstå at noen da tenker ”nok en glamourmodell med rød leppestift”. Det er synd.
Mari Sletten regner seg selv som feminist og har vært gjennom mange tankeprosesser siden hun som sinna tenåring rev ned Hennes & Mauritz-plakater frem til hun i dag har tatt valget om å stå på scenen, i ført bare trusa og puppeduskene, såkalte «nipple tassels». – Jeg har selv vært i den andre leiren, veldig kritisk til kvinneidealer, men etter hvert som jeg har vokst og tenkt har jeg havnet på at iscenesettelse av leken kvinnelighet fint kan forenes med et nyfeministisk prosjekt, reflekterer hun.

Hyllest til rompe og lår
Kvinnene i Fleshoticas er ikke de eneste som ser det feministiske potensialet i burlesk. På den britiske bloggen The F-word skriver feministen Chloe Emmott om gleden hun fikk ved sin egen kropp, og argumenterer for at «verken strenge viktorianske dydsidealer eller den seksualiserte kvinnekroppen i manneblader gjør kvinnefrigjøringen en tjeneste»: ”Noe av det første jeg husker fra mine leksjoner i burlesk var at vi ble fortalt at negativitet omkring våre kropper ikke ville bli tolerert, og at burlesk handlet om å vise frem sin skjønnhet, uansett størrelse, form eller farge. Det låter kanskje trivielt, men for en ung kvinne, som uansett hvor hardt hun prøver, aldri kan unnslippe presset om å være tynn og vakker, fremsto det som verdt å feire et budskap som fikk meg til å føle meg så inni helvete sexy fordi jeg hadde fyldige lår, mage og rompe”, skriver Emmott. Hva angår kritikken om at burlesk fremdeles bare er eksponering for det mannlige blikket, svarer hun at de aldri lærte å please menn, men å nyte seg selv, sin seksualitet og varmen fra spottlyset.

Ubesvart paradoks
Svaret på om burlesk kan være feministisk synes likevel å stå underlig ubesvart. Er det tilstrekkelig å kalle noe for et feministisk mønsterbrudd, bare den enkelte kvinnen er fornøyd? Må enhver feministisk handling føre til et brudd med «patriarkatet» som uansett oppleves svært forskjellig, alt etter hvilken sosial, kulturell og økonomisk posisjon man som kvinne har?
Kjønnsforsker Wencke Mühleisen er ikke i tvil. I Klassekampen skrev hun i fjor at den tradisjonelle feministiske kritikken av burlesk og skjønnhetstyranni har et forklaringsproblem. Gjennom å kritisere utkledningen, sminken og opptredenen som kjønner kvinnen som objekt i burlesk, tar kritikerne for gitt at det finnes en essensiell, mer autentisk, kvinneidentitet som vil komme til syne om man fjerner staffasjen. Men dette, hevder Mühleisen, er på kollisjonskurs med den feministiske ideen om at kvinnelighet ikke har én iboende essens, men er mangfoldig og kulturelt skapt.
Kanskje må norske feminister bare leve med at det ikke finnes ett entydig svar.

Fakta: Burlesk

•    Oppsto som revysjanger i USA på slutten av 1800-tallet. Burleskshowene var en satirisk utgave av vaudeville og varité-showene. Kjente burlesk-stjerner er Mae West og Josephine Baker.

•    Innebærer som oftest at danseren kler helt eller delvis av seg, men trenger ikke gjøre det.

•    Ny-burlesken vokste frem som en subkultur på 1990-tallet i New Yorks og Londons nattklubber. Til forskjell fra tidligere er publikum i større grad også kvinner og homofile menn. I Norge har burlesk blitt populært først de siste årene og drar ofte referanser til rockabilly- og garagerockmiljøet.

Fakta: Fleshoticas

•    Fleshoticas har eksistert siden 2005 og består av medlemmene Mari Sletten aka Empress Devilina og Lena Ask aka Miss Intoxica.
•    Fleshoticas sier selv at de ikke driver med porno og at lek er en viktig del av opptredenen deres.
•    I 2009 er Fleshoticas opptatt med turne til blant annet Moskva og Spania hvor de sammen med finske og svenske burleskartister skal opptre. De planlegger dessuten en egen «Bettie Page Tribute» den 25. april til ære for det legendariske pin up-ikonet som døde i fjor vinter.
•    Fleshoticas på myspace: http://www.myspace.com/the_fleshoticas

Saken sto på trykk i Fetts Ladyfest Spesial i mars 2009. I den trykte utgaven er det foretatt enkelte redigeringer som ikke står for journalistens regning.