Anne Bitsch

I Tanzania går hiv-smitten opp mens kaffeprisene går ned. Paradoksalt nok styrker det kvinners økonomiske likestilling.
For foten av snødekte Kilimanjaro er kilometer etter kilometer med grønne kaffeplanter så langt øyet rekker. Som turist kan man reise trygt rundt, lykkelig uvitende om den menneskelige tragedien som utspiller seg rett foran øynene på en. Man kan ikke se på et menneske at det er smittet med hiv.

Gjestfrihet med bismak
Smilene og gjestfriheten man blir møtt med fra tanzanianeren på gata avslører ikke slikt. Man kan heller ikke smake på kaffen at den har fått en bismak: Fra 2004 til 2005 stupte kaffeprisene i Tanzania med 33 prosent. På det tidspunktet kom Vietnam inn på det internasjonale kaffemarkedet som en ny og viktig eksportør og overtok store markedsandeler, uten en tilsvarende økning i den internasjonale etterspørselen. I mangel på arbeid emigrerte eller pendlet mange menn til byene i håp om å tjene penger der. Det gjelder spesielt blant Chagga-stammen som har vært blant de viktigste kaffedyrkerne ved Kilimanjaro-fjellet. Familier ble oppløst og mennene skaffet seg elskerinner eller besøkte prostituerte når de var borte hjemmefra. Uten å beskytte seg seksuelt.

Resultatet var nedslående: Hiv-smitten eksploderte og tusenvis av hjemløse barn som mistet sine foreldre til sykdommen. I Kilimanjaro-regionen alene er mer enn 50.000 barn foreldreløse. Ifølge en studie fra UNAIDS er hiv-forekomsten markant høyere i byene enn på landet: 11 prosent mot 7 prosent i rurale strøk. Arbeidspendlingen fører til at også rurale områder nå er mer utsatt  for hiv-spredning, noen steder er tallet helt oppe i 10 prosent. Men samtidig er det også kommet en ny arbeidsdeling hvor kvinner paradoksalt nok har fått mer makt.

Nye kjønnsrelasjoner
- Kjønnsrelasjonene har endret seg her. Kaffeindustrien, som tradisjonelt var mannsdominert, er på vei nedover og i stedet har bananproduksjonen, som primært sysselsetter kvinner, blitt viktigere. Det er nå kvinnene som sørger for at det kommer mat på bordet hjemme og mange menn føler at deres status er i fare fordi de har blitt økonomisk avhengige av kvinnene, forklarer Aginatha Rutazaa. Hun er daglig leder i Kilimanjaro KWIECO, en lokal NGO som yter fri rettshjelp til kvinner og driver med rettspolitisk arbeid.

En bonde fra Mwanga-distriket forteller hvordan husfreden påvirkes av kaffeprisene: - Hvis du ber om mat fra kona di, kan beskjeden du får være: ”Hva har du bidratt med i husholdningen? Da er det bedre å ti stille.
Men ikke alle menn velger å tie. Flere slår. Kvinnenes økte kontroll over økonomien er nemlig også en kilde til konflikt. Det kan være farlig å true tradisjonelle maskulinitetsformer. -Vi har flere saker som formelt registreres som ekteskapsproblemer, men den egentlige årsaken er fattigdom som økonomisk globalisering har skapt,  forteller Rutazaa.

Diskriminering
Økt hiv-smitte har gitt tanzanianske kvinner ekstra arbeid med foreldreløse barn og slektninger, men sykdommen skaper også store utfordringer for kvinners eiendomsrett. - På papiret har kvinnene like rettigheter som menn, men i praksis blir konflikter ofte løst på klannivå og her er det patriarkalske holdninger som rår. Kvinnen er først og fremst noens datter, hustru, mor eller søster, forteller June Ormstad i Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK) i Norge som samarbeider med KWIECO. Sakene må ofte opp på høyesterettsnivå for at kvinner skal få gjennomslag for sine rettigheter etter loven. I lavere instanser er  patriarkalske holdninger et enormt problem, i tillegg til korrupsjon.
Aginatha Rutazaa forteller at KWIECO i fjor hadde totalt 800 saker hvor rundt 42 prosent gjaldt arverett, der kvinner ble frastjålet jord og eiendom av slektninger. Årsaken er ekteskapsrelasjonene i Tanzania der kvinnen flytter til mannens familie, og at hun ifølge sedvanerett ikke har selvstendige rettigheter.

Håpets fjell
Få steder i Tanzania er hiv-smitten så utbredt som i Kilimanjaro-regionen, men ved foten av fjellet finnes det en gruppe kvinner og menn som sprer håp i lokalsamfunnet sitt. Kiwakkukis (Women against Aids in Kilimanjaro Region) oppdrag er å redde liv. Sammen gir de hiv-smittede verdigheten tilbake og lærer folk hvordan de best beskytter seg mot sykdommen som siden 1983 har tatt mer enn 130.000 menneskeliv i landet.
- Kvinner rammes ekstra hardt av hiv-epidemien fordi de er underprivilegerte, først og fremst sosialt og økonomisk, men også seksuelt. Kvinner har lite forhandlingsmakt, og det trenger man for å kunne si nei eller be sin mann teste seg, forteller Antipas Mtalo (52) som leder Kiwakkukis program for frivillig hiv-testing. Han mener at man i arbeidet med å bekjempe hiv må demme opp for en risikoadferd som spesielt mennene står for, fordi de er utro.

Maskulin risikoadferd
Thomas Chami (53) har levd med sykdommen i nesten ti år. Han var 44 år da han testet positivt og måtte overlevere den tunge beskjeden til sin mor, som ble fryktelig redd. – Den gangen visste folk lite om at man kan leve i mange år med hiv. Moren min trodde at jeg skulle dø straks og begynte å strigråte, forteller han. Chami ble smittet fordi han hadde ubeskyttet sex med andre kvinner enn sin kone. Om hun også ble smittet sier han ingenting om. Sykdommen overføres lettere til kvinner enn til menn - i aldersgruppen 15-24 år utgjør kvinner 69 prosent av de smittede.

Kiwakkuki er likevel en organisasjon som har lyktes godt med sitt informasjonsarbeid – nye aktivister og støttespillere strømmer til hele tiden, og da Dagsavisen er på besøk holder de på å flytte til nye, større lokaler. I front er mennesker som selv lever med hiv og som ved å vise andre at de er helt vanlige mennesker bryter en del tabu. Lett har det likevel ikke vært. - Til å begynne med ville folk ikke engang ta meg i hånden fordi de var redde for å bli smittet, men nå vet mange bedre hvordan sykdommen overføres. Hiv er dessverre så utbredt at alle kjenner noen som er døde eller skal dø, forteller Chami som tror at holdningsarbeid er viktig for å få folk til å endre seksualvaner.

Smitte i generasjoner
Det er ikke en selvfølge å hiv-teste seg i dagens Tanzania. Det er fremdeles stigmatiserende, og mange velger derfor heller å dø i uvisshet. Først senere finner slektninger ut at dødsårsaken var aids. I mellomtiden kan familiemedlemmer ha blitt smittet. Særlig kvinner som står for mye av den daglige pleien av aids-syke er smitteutsatt.
Da Dagsavisen er med Kiwakkukis hjemmebesøkstjeneste hos Jumanne (38) som ligger lenket til sengen og allerede har mistet sin kone, spør vi om den eldste sønnen også er testet. – Han kan være smittet, men vi vet ikke. Vi kan oppmuntre pasientene til å ta spørsmålet om hiv-testing opp, men til syvende og sist er det et privat anliggende, forteller sykepleier og hiv-rådgiver Fudasia Kishe (52).

Likestilling preventivt
Mangelen på likestilling skaper ekteskapelig ufred som igjen forsterkes av at mennene skaffer seg flere sexpartnere i urbane strøk.
– De aller fleste som kommer hit sier det er utroskap, enten sin egen eller partnerens, som gjør at de vil teste seg, sier Antipas Mtalo. - Også kvinner er ulykkelige i sine ekteskap og søker seg eventyr. Men hadde en hatt likestilte forhold basert på gjensidighet, ville man ikke hatt behov for å søke seg andre sexpartnere. Da ville risikoadferden totalt sett vært mindre også, avslutter han.

HIV I TANZANIA

•    22,5 millioner mennesker i Afrika sør for Sahara er smittet med hiv. Siden det første tilfellet ble rapportert i Kenya i 1983 har sykdommen tatt mer enn 25 millioner menneskeliv. 33 millioner flere venter. Hver dag smittes 7000 nye på verdensplan.

•    I 2007 erklærte Tanzanias president Jakaya Kikwete hiv-epidemien for en nasjonal katastrofe.

•    Kiwakkuki mottar støtte fra Norge gjennom NORAD, Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS) og Kvinnefronten i Norge.

Kilder: UNAIDS, WHO, Envirocare, Kvinnefronten i Norge, NORAD.

Reportasjereisen til Tanzania er gjennomført med støtte fra Utenriksdepartementet (UD). Saken ble publisert i Dagsavisen 28. februar 2009.