Anne Bitsch

Nettopp da du trodde at debatten om prostitusjon ikke kunne bli verre, ble den faktisk det. Verken marginaliserte menn eller prostituerte er tjent med at provokatører som Mads Larsen eller Preben Z. Møller taler deres sak på hver sin side av gjerdet.

Den siste ukens retoriske sabelrasling mellom Mads Larsen og Preben Z. Møller i Aftenposten om lovfestingen av forbud mot sexkjøp har skjøvet de prostituertes og mennenes seksualpolitiske interesser på sidelinjen til fordel for de unge mennenes ekstreme behov for personlig selveksponering og imagebygging rundt sine lodne forfatterprosjekter. Nettopp da du trodde at debatten om prostitusjon ikke kunne bli verre, ble den faktisk det.

Seksualitetsmyter.
For ingen av de to handler prostitusjonsdebatten om å få til en kunnskapsbasert kjønnspolitikk. Først ute er Mads Larsen i kronikken «Globalt sølibat» (30. november) hvor han karakteriserer sexkjøpsloven som en feministisk konspirasjon mot marginalisert mannlig seksualitet. Som Møller (7. desember) påpeker i sitt motinnlegg, er Larsens analyse av menn som ikke får sex på vanlig måte og derfor må ty til prostitusjon, grotesk. Her er vi heldigvis enige. Man kan ikke sette likhetstegn mellom naturlig mannlig seksualitet og sexkjøp.

De aller fleste menn forvalter sin seksualitet på en voksen og respektfull måte, og fåtallet norske menn benytter seg av prostitusjon. Tidligere undersøkelser anslår at 13 prosent av den voksne mannlige befolkningen har kjøpt sex, mens tallet for dem som regelmessig besøker prostituerte er ca. ni prosent. Å hevde motsatt, at sexkjøp er «frustrerte menns løsning på kravstore og frigjorte norske kvinners kurtisekrav» er å spille på seksualitetsmyter som stempler menn.

I motsetning til Larsen tror jeg at menn ønsker seg likeverdige relasjoner med kvinnene de deler seng med. Forskning viser at de parforholdene som varer lengst og hvor folk trives best, er de som er mest likestilt. Det betyr naturligvis ikke at alle til enhver tid ønsker å investere følelsesmessig i personen de har sex med, men det er langt fra å ønske uforpliktende sex til å vende tilbake til en dunkel fortid hvor avgjørelser om kvinnens kropp ligger andre steder enn hos kvinnen selv.

Få valgmuligheter.
At Larsen svarer med å påstå at prostitusjon er frivillig, viser manglende forståelse for at mange prostituerte bare har et begrenset mulighetsrepertoar. Fåtallet prostituerte opplever nok at valget mellom en fremtid som konserndirektør i Telenor og fortauskanten i Skippergata har vært der. Særlig i fattige land har kvinner og tenåringsjenter ofte få valgmuligheter når de begynner som prostituerte.Hvor uenig man som feminist enn kan være med Larsen, går det likevel ikke an å avvise at noen maskulinitetsformer er under press. I et samfunn som beveger seg mot likestilling, må det nødvendigvis være sånn at det tas personlige og kjønnspolitiske oppgjør med den gammelpatriarkalske arven hvor sex var mannens rett og kvinnens plikt.

Likestillingspolitiske krav er imidlertid ikke det eneste som utøver press på maskulinitet. En side ved marginalisering av mannlig seksualitet som hverken Larsen eller Møller tar opp, er det sosiologen Robert Connell kaller «hegemonisk maskulinitet», som blant annet finnes i manneblader, actionfilmer og dataspill – det er de maskulinitetsidealene som promoterer maskulin erobring, i tillegg til fysisk/seksuell kontroll og aggressivitet og undertrykker mannlig svakhet og sensitivitet.

Det betyr ikke at det er den formen for maskulinitet som er mest utbredt, men det er den idealtypen som mange menn måler seg selv og andre imot. Selv om slike maskulinitetsidealer er påtrengende, spesielt i populærkulturen, trenger ikke den enkelte mannen å identifisere seg med dem eller utøve dem, fordi de er så karikerte. Likevel preger idealene menns selvforståelse, sannsynligvis også på måter som påvirker deres syn på seg selv og seksualitet negativt.

Mangler maskulinitetsperspektiv.
Møller, som ganske visst er i en helt annen liga enn Larsen og har forstått at problemet ikke er kvinnefrigjøring i seg selv, ser likevel ikke ut til å mene at en debatt om maskulinitet er sentral i en debatt om prostitusjon. Å se på prostitusjon som et symptom på at hegemoniske maskulinitetsformer skaper skjev maktfordeling mellom menn og kvinner mer generelt, blir kanskje for krevende for Møller som i andre sammenhenger helst fremhever kvinners makt. Møller nøyer seg i svarinnlegget stort sett med simple personangrep og litt promotering av sin kommende bok i stedet. Det er synd.

En debatt om maskulinitet handler ikke om å skambelegge den enkelte mannen, men om å se på hva som opprettholder prostitusjon, og hvordan det er et symptom på manglende likestilling. Syv av åtte skandinaviske menn avstår likevel fra sexkjøp, og både kjøpere og ikke-kjøpere tar avstand fra utnyttelse i prostitusjonen. Ifølge Prosenteret kan dette tolkes som at det finnes kulturelle og holdningsmessige barrièrer mot sexkjøp. Det er god grunn til å granske dette nærmere og forsterke positive kjønnsroller hos menn.

Tre feministiske utfordringer.
For det første er det en oppgave for feminismen å kunne kritisere den hegemoniske maskuliniteten og dens representasjoner, og å påpeke urett hvor den begås. Samtidig må man for det andre insistere på at menn er så mye mer enn det bildet som skapes gjennom beskrivelser av menn som «enkle og primitive vesener» som må drepe og voldta for å holde sitt testosteron i sjakk.

Til sist må vi selvfølgelig være på de prostituertes side. Det innebærer å se på prostituerte som noe mer enn bare ofre, men som hele mennesker som har hatt en grunn til å gå inn i prostitusjon. De prostituerte er ingen ensartet gruppe og fortjener å bli møtt som individer.

Ordentlige mennesker.
Det siste er kanskje det vanskeligste, og en øvelse feminister ikke alltid har klart. Selv har jeg i årevis ikke villet ta stilling til prostitusjon. Det er et ekstremt utfordrende felt å navigere i, følelsesmessig, analytisk og debattmessig. Jeg mener likevel det går an å behandle og omtale prostituerte som ordentlige mennesker uten å støtte ideen om at kvinner skal selge sin kropp på et marked. Hvorvidt kriminalisering av sexkjøp er hensiktsmessig, skal jeg la være opp til andre enn Mads Larsen, Preben Møller og jeg selv å avgjøre.

Dette kan og bør forskerne, fagfolkene, samt de prostituerte selv, fortelle oss. Jeg vet likevel hvilket samfunn jeg ønsker meg, og det er ikke ett hvor skjeve maktforhold mellom menn og kvinner forsterkes og befestes av prostitusjon, men ett som bygger på respekt og gjensidighet mellom mennesker.