Anne Bitsch

Mangelen på kunnskap om vold mot kvinner i det norske samfunnet er alarmerende. Det må en offensiv satsing til for å bekjempe det største menneskerettighetsbruddet vi har i Norge i dag.

En voldtekt setter dype spor. I en undersøkelse blant kvinner som oppsøkte voldtektsmottaket ved Legevakten i Oslo, påviser psykiater Solveig Dahl at over halvparten av kvinnene sliter med symptomer på posttraumatisk stress og alvorlige fysiske plager ett år etter overgrepet.

Menneskerettslig forpliktelse.
Menns vold mot kvinner, inkludert voldtekt, fratar kvinner tilgang på grunnleggende menneskerettigheter som rett til fysisk og psykisk integritet, og rett til selvbestemmelse.Staten har en menneskerettslig forpliktelse til å forebygge, etterforske og straffe slike overgrep, og til å sikre at kvinner som er utsatt for voldtekt får rehabilitering. Sammenlignet med andre land ligger Norge langt fremme på indikatorer for likestilling, men det er et faktum at vi også her til lands sliter med å ta inn over oss problemets omfang og alvor. FNs kvinnekomité uttrykte allerede i 2003 bekymring over rettsvernet til voldtatte kvinner i Norge, og ba norske myndigheter kartlegge årsakene til at så få voldtektsanmeldelser ender med fellende dom.

8 av 10 henlegges.
Anslag fra riksadvokaten viser at omkring 80 % av alle voldtektsanmeldelsene henlegges. Årsakene til dette er komplekse og sammensatte, men et sentralt problem er imidlertid mangelen på tilstrekkelig bevis- og sporsikring. Amnesty International Norges kommuneundersøkelse fra 2005 avdekket at kommunene har en mangelfull forståelse av sine menneskerettslige forpliktelser til å sikre kvinner nødvendig beskyttelse mot vold og overgrep.I to av tre kommuner hadde kvinner på daværende tidspunkt ikke tilgang til overgreps- eller voldtektsmottak, noe som bidro til svekkede rutiner for rettsmedisinsk sporsikring og oppfølging av voldsutsatte kvinner.

Famler i blinde.
Mangel på kunnskap om vold mot kvinner i Norge er alarmerende. Det gjelder ikke bare i norske kommuner der Amnestys kommuneundersøkelse avslørte at nærmere halvparten av kommunene ikke kjente til omfanget av vold mot kvinner i egen kommune.Ingen vet heller hvor mange kvinner som årlig utsettes for voldtekt i Norge. Mange voldtekter anmeldes ikke, og kommer derfor ikke frem i offisiell statistikk. Mangelen på kunnskap fører til at vi famler i blinde. Det regjeringsoppnevnte voldtektsutvalget overleverte sin rapport Fra ord til handling til justisminister Knut Storberget 24. januar i år. Utvalget avdekker ikke mørketallene, men anslår at mellom 8000 og 16 000 personer, i all hovedsak kvinner, utsettes for voldtekt eller voldtektsforsøk årlig.

Kjenner ikke omfanget.
Vi kjenner ikke utviklingen i antall overgrep over tid. Antall anmeldelser øker, men det er uvisst om dette skyldes at flere blir voldtatt eller om flere anmelder sine overgripere. Fordi vi ikke kjenner omfanget av seksuelle overgrep, er det vanskelig å utvikle gode tiltak som kan forebygge og forhindre voldtekt. Uten et pålitelig statistisk grunnlag kan vi heller ikke evaluere om de tiltakene som blir gjennomført har noen effekt.

Menns rolle.
I rapporten Hvem bryr seg? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner , som Amnesty i samarbeid med Ressurssenter for menn (Reform) lanserte i fjor, kom det frem at annenhver mann mener at en kvinne er helt eller delvis ansvarlig for å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep dersom hun flørter åpenlyst. Holdninger skapes tidlig i livet. Derfor er holdningsskapende arbeid i skolen av avgjørende betydning for å forebygge seksuelle overgrep og voldtekt.

Endring de siste år.
Det siste året har Amnesty sett en endring i måten vold mot kvinner tematiseres og omtales i mediene på. Samtidig har mange menn henvendt seg til Amnesty med en følelse av å ha blitt urettmessig stemplet som overgripere og sier de ikke opplever at de har et medansvar for andre menns kriminelle handlinger. Det faktum at det meste av volden begås av menn, er ikke det samme som å si at alle menn begår vold. Men menn må ta ansvar. Menn kan og bør spille en positiv rolle ved å synliggjøre seksualisert vold, diskutere maskulinitet og kreve at menns vold mot kvinner blir satt på dagsordenen. Kvinnevold er en mannesak. Uten denne erkjennelsen er det ikke mulig å stanse vold mot kvinner.

Tiltak for likestilling.
Da mannspanelet nylig la frem sin innstilling for barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt, la de vekt på flere sentrale områder hvor det bør gjennomføres tiltak for å sikre likestilling mellom kvinner og menn.Blant tiltakene er egen familievoldslov, forebyggende arbeid i skolen og landsdekkene behandlingstilbud for voldsutøvere. Rundt FNs internasjonale kvinnedag gir det derfor håp for fremtiden at mannspanelet anerkjenner at menns vold mot kvinner handler om manglende likestilling, og ønsker å mobilisere menn mot vold.

Helhetlig tilnærming.
Amnesty International Norge har tidligere tatt til orde for en kunnskapsbasert politikk på feltet. Det er nødvendig med en bredt anlagt og koordinert innsats der menn engasjerer seg og motarbeider holdninger som rettferdiggjør vold mot kvinner. Bekjempelsen av vold mot kvinner generelt og voldtekt spesielt må ha en helhetlig tilnærming. Det innebærer at den varslede samordningen mellom departementene for å bekjempe vold i nære relasjoner må følges opp med midler på neste års statsbudsjett.

Temaet må inn i skolen.
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) må sørge for at temaet grensesetting og seksuelle overgrep er inkludert i læreplanen for grunnskolen og videregående skole til skoleåret 2009-2010, og se til at det blir utviklet nytt og oppdatert undervisningsmateriell til et slikt undervisningsopplegg.Justisminister Knut Storberget (Ap) må følge opp voldtektsutvalgets anbefalinger, og sørge for at det blir gjennomført en landsdekkende omfangsundersøkelse som kartlegger det faktiske omfanget av voldtekt i Norge.

Bare felles innsats hjelper.
Skal Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner og voldtektsutvalgets innstillinger bli mer enn bare retorikk, må staten garantere at kvinners rettigheter institusjonaliseres på alle samfunnsnivåer.Bare gjennom felles innsats kan vi sikre at kvinners rett til et liv uten vold blir realisert.

Anne Bitsch & Martine Lunder, Kvinnekoordinatorer i Amnesty International Norge