Anne Bitsch

«Get rich, get laid, get everything you want». Michael Kimmel har identifisert unge, feministhatende menns problem. – Vi oppdrar våre gutter ut fra ideen om det mannlige privilegiet. Vi forteller våre sønner at hvis de gjør slik og slik får de uttelling, sier mannsforskeren Michael Kimmel og fortsetter: – Når det ikke skjer, står vi igjen med en generasjon av skuffede menn. De føler at de har blitt snytt for noe de var blitt lovet.

Og det er da feministene får skylda.

Den anerkjente amerikanske sosiologen har forsket på menn, gutter og maskulinitet i nærmere 20 år. Han regner seg som pro-feminist, men ser lett hvorfor mange menn ikke forstår hva feministene maser om. – De ser ikke seg selv som en gruppe og føler seg ofte heller ikke så maktfulle som feminister hevder de er. Det er der feministene taper mennene.

Menn liker heller ikke å bli minnet om at de privilegier de nyter godt av i dag ikke nødvendigvis er noe naturgitt man(n) som enkeltindivid har gjort seg fortjent til, hevder Kimmel. – I stedet for å gå inn i et spill der man konkurrerer om å være det mest verdige offeret, må vi som samfunn jobbe med menn for å få dem til å se gevinstene likestillingen har ført med seg for begge kjønn.

Mot vold og sexisme.
Da Michael Kimmel på 1980-tallet ble engasjert i kjønnsspørsmål holdt han egentlig på å skrive en avhandling om 1600-tallets Frankrike. Siden kjæresten hans jobbet på et av de første amerikanske krisesentrene for kvinner, ble det ofte Kimmel som måtte kjøre forslåtte kvinner med blåveis og hovne kjever til senteret. – For å være ærlig visste jeg ikke hvor utbredt og hvor forferdelig vold mot kvinner var. Flere av dem sa helt absurde ting: «Noen ganger har jeg fortjent at han slår meg, men ikke denne gangen.» Det knuser hjertet ditt å høre slikt, minnes Kimmel.
En dag sa han til kjæresten sin: – Jeg er lei av 1600-tallets Frankrike. Jeg vil jobbe med deg på krisesenteret!
Svaret han fikk var overraskende. Kjæresten mente at han ikke kunne bli med på senteret – han var jo mann. I stedet foreslo hun noe som skulle endre den unge Kimmels liv for alltid: Hvorfor snakker du ikke med de mennene som banker opp konene sine i stedet, spurte hun. – Jeg trodde hun kødda og jeg spurte hvorfor i alle dager jeg skulle gjøre det. Jeg hatet jo disse mennene!

Tross sin skepsis fulgte den da 27-årige Kimmel kjærestens råd, og i 1978 ble han tilknyttet en organisasjon i San Francisco som jobbet med menn som var dømt for vold mot kvinner. I 1987 utkom hans første bok med tittelen Changing Men: New Directions in the Study of Men and Masculinity.
I kjølvannet av en stor debatt om pornografi kom boken Men Confront Pornography allerede tre år etter den første. Kimmel var redaktør for 25 bidrag der menn reflekterte over sitt forhold til pornografi, seksualitet og politikk. – Porno er en sentral sex-informasjonskilde for unge menn, og vi kan ikke lenger late som det bare er en harmløs atspredelse, mener Kimmel, som i dag også er aktiv som rådgiver i organisasjonen National Organization for Men against sexism.

Selv om kvinner i mange situasjoner står som tapere i det amerikanske samfunn, mener Kimmel det er viktig å se på hvordan patriarkatet er uheldig for begge kjønn. Hans egen interesse for kjønn kom fra et ønske om å bli kjent med seg selv og forstå sitt eget liv. – Det hele begynte med et politisk engasjement for å stoppe vold mot kvinner, som siden utviklet seg til en pedagogisk og akademisk interesse, forklarer han.

Etter å ha holdt appeller på møter mot voldtekt ble han forespurt om å holde noen forelesninger på universitetet i New Jersey der han jobbet. Etter en forelesning kom en ung fyr og sa: «Wow! Hvorfor holder du ikke et kurs om maskulinitet?» Slik fikk USA i 1982 en av sine mest prominente mannsforskere og kursene han underviste fikk enorm oppmerksomhet.
Som i Norge var forskning på menn og maskulinitet upløyd mark da Kimmel startet sine studier for tjue år siden. – Jeg drives av nysgjerrighet. Det har stort sett vært sånn at jeg har manglet en fagbok til hvert nye kurs jeg har holdt. Jeg har måttet skrive dem selv, smiler han.

Historisk avessensialisering.
I mannsforskningen finnes det et mangfold av metodiske verktøy. I USA har forskning på konsekvensene av fraværende fedre vært en hjørnestein og som i kvinneforskningen er empiriske studier viktig. Selv har Kimmel gjerne gått historisk til verks. – Det viktigste historiske studier viser oss er at maskulinitet og femininitet ikke er ferdig spikret. Det er ikke tidløst, det er ikke evig. Det endrer seg og konstrueres sosialt.

Kimmels bidrag til den historiske mannsforskningen kom med bøkene Manhood in America og History of men. I den første boken siterer han sosiologen Erving Goffman som skal ha sagt at «det finnes bare en mann i Amerika som ikke rødmer: En mann som er ung, gift, hvit, urban, nordlig, heteroseksuell, protestant, universitetsutdannet og fulltidsarbeidende … Enhver mann som ikke lever opp til disse kriteriene på en eller annen måte vil sannsynligvis – i øyeblikk – oppfatte seg selv som uverdig, ufullendt og underlegen.» Med dette i mente forsøker Kimmel å skrive to historier – en om de skiftende typer «idealmann», og en historie som går parallelt om de menn som avviker fra idealtypen.

En annen grunn til å anlegge et historisk perspektiv er, ifølge Kimmel, at man samtidig åpner for muligheten til å være lokal og dermed gjøre komparative studier: – Hvis jeg skal si noe om forskjellene på amerikansk og norsk maskulinitet, hvordan går jeg da frem? Kan jeg hevde at en norsk mann ikke er en «riktig mann» fordi han tar oppvasken? De historiske og komparative studiene gjør det mulig for oss å kontekstualisere biologi og utfordre ideen om at menn er fra Mars og kvinner fra Venus.

Likestilling ikke et null-sum spill.
Homofobi, skriver Kimmel, er ikke en irrasjonell frykt for homoseksuelle. Homofobi er frykten for at andre menn skal tro at man er homo, at andre menn skal få en til å tape ansikt.
Den australske mannsforskeren Robert Connell er arkitekten bak begrepet hegemonisk maskulinitet. Det brukes for å beskrive makthierarkier, ikke bare mellom menn og kvinner, men også mellom grupper av menn. Noen menn bruker homofobi, rasisme eller ekstremisme som identitetsmarkører og slik ryker for eksempel homoseksuelle og ikke-vestlige menn nederst på patriarkatets rangeringsliste.

Endelig er også mannlig svakhet tabu og forbudt i et patriarkalsk samfunn: – Patriarkatet er forvirrende! Det sender blandede signaler. Der menn avseksualiseres av fiasko, avseksualiseres kvinner av suksess, sier Michael Kimmel alvorlig.

– Du sa innledningsvis at gutter opplæres til naturlig å ta plass og agerer ut fra en idé om det mannlige privilegiet. Hvordan henger det sammen med å tape?

– Vi bruker både pisk og gulrot i oppdragelsen av gutter. Det første du nevner er gulroten, men pisken er sanksjonene hvis gutten eller mannen ikke innfrir forventningene eller er tøff nok.

Eller som den svenske kjønnsforskeren Claes Ekenstam hevder: – Menn er sannsynligvis mer styrt av «redselen for å falle», enn av et ønske om å dominere.

Bedre sex, mer menneskelighet.
Kimmel mener at innsikten om at likestilling gagner både menn og kvinner er viktig. Ikke bare for kvinners skyld, men for kjærlighetens skyld. – Bare i et likestilt system kan man være fullt ut menneskelig, slår han fast. – Menn må forstå at det også gagner dem at deres koner og døtre får likestilling. Vi må bort fra ideen om at likestilling er et null-sum-spill. Når kona ikke må jobbe dobbelt får hun for eksempel mer overskudd. Det blir det bedre sex av, ler Kimmel og legger spøkefullt til: – Det argumentet må menn, om noen, forstå!

Det er imidlertid ikke bare sex-livet som piffes opp. Michael Kimmel mener også at fremtidige generasjoner vinner hvis vi klarer å skape et likestilt samfunn. – Når kvinner vinner, vinner menn. Og slik vinner framtida – barna våre.

Fakta: Michael Kimmel (56)

* Amerikansk sosiolog og mannsforsker, underviser ved State University of New York, Stony Brook. Bor i Brooklyn.

* Forsker for tiden på maskulinitet og høyreorienterte ekstremistiske bevegelser i USA og Sverige.

 

* Forfatter av flere bøker om maskulinitet, blant annet Men’s lives (1989), Manhood in America (1996) og The History of Men (2005).

 

Andre om Michael Kimmel:

Jeff Hearn – Skeptisk til overføringsverdien
Det er ikke alle som er enige med Kimmel når han gjør komparative sammenligninger mellom for eksempel menn i Norge og USA. Sosiologen Jeff Hearn har vært redaktør for en viktig håndbok i maskulinitetsstudier sammen med Kimmel og kjenner godt til kollegaens forskning. Han er skeptisk til å overføre amerikansk forskning til en nordisk kontekst. – Den historiske situasjonen, spesielt i forhold til kjønn og etnisitet, varierer enormt fra land til land. Slik er det også innenfor de nordiske landene, sier Hearn.
Han fremhever like fullt Kimmels interseksjonalitet og hans historiske tilnærming som sosiologens viktigste bidrag til mannsforskningen. Og hans energinivå. – Kimmel er en veldig aktiv organisator i mannsforskningsfeltet, som redaktør for bokserier og tidsskrifter.
Sosiologen blir av mange også betegnet som en uredd forsker, noe som trengs for å popularisere mannsforskningen i USA. Kimmels nye forskningsprosjekt dreier rundt maskulinitet og høyreorienterte ekstremistiske bevegelser i USA og Sverige.
– Han skal berømmes for at han tør å forske på politisk sensitive temaer som menns maskulinitet i forhold til rase og høyreekstremisme, sier Jeff Hearn.

Stor sosial tenker
Fungerende daglig leder i Reform (Ressurssenter for menn), Ole Bredesen Nordfjell, regner Michael Kimmel som en stor sosial tenker som tegner grunnrisset av de viktige problemstillingene på mannsområdet. – Kimmel har med overbevisende eksempler underbygget og tematisert de store kjønnede samfunnsspørsmålene knyttet til menn og maskulinitet. Han er en modig forsker som har satt mannsforskningen på kartet i USA. Spesielt peker Bredesen Nordfjell på at Kimmel har turt å vise at store spørsmål som for eksempel hva som etablerer mannlighet kan kobles til et problem med maskulinitet. – Med boken Manhood in America viser Kimmel at USA som nasjon er bygget på «frykten for femininitet». Han har vist hvordan menns umettelige streben etter å være «mann nok» etablerer en helt bestemt form for maskulinitet som beror på nedvurdering av det umannlige, homofile og feminine.

– Hva har hans viktigste bidrag vært?

– Internasjonalt vil jeg si at han og Robert Connell sammen har fortjenesten for å ha utviklet det man ofte omtaler som «den annen bølge» av mannsforskningen som tar opp maskulinitet som konstituerende prosess mellom menn, og ikke bare maskulinitet i forhold til kvinner.

Skrevet og tilrettelagt av Aina Hagen & Anne Bitsch