Anne Bitsch

I denne oppgaven har jeg vist at teorien om kappløpet mot bunnen har flere mangler, til tross for at den beskriver noen generelle tendenser for hvordan økonomisk globalisering fortoner seg i dag.

En hovedinnvending er at teorien overser betydningen av sted og ikke i tilstrekkelig grad skiller mellom hvor industrialiserte land er, samt hvor diversifiserte landenes økonomiske strukturer er. Landene i Asia inngår i den internasjonale arbeidsdelingen på svært forskjellige måter og klesindustriens kart er i ferd med å endre seg. Selv om første generasjon av de nyindustrialiserte landene (NICs) har hatt en nedgang i eksporten av klær trenger ikke det bety at de er innrullert i det kappløpet mot bunnen på en like dramatisk måte som de fattigste landene i regionen.

Med en økonomi som bygger på mer enn billig arbeidskraft har første generasjons NICs bedre forutsetninger for å komme seg styrket ut av omorganiseringen av klesindustrien enn land som, kombinert med svak forhandlingskraft vis a vis store multinasjoale selskap, har en ensrettet eksportbase. For å forstå utviklingen i den globale klesindustrien er typen kapitalisme, valg av industrialiseringsstrategi og statens forhandlingskraft viktige analyseenheter.

Overordnet sett kan man konkludere med at land med en diversifisert økonomi og en sterk stat klarer seg bedre i den økonomiske globaliseringen enn de fattigste landene i Sør.

kursoppgave_annebitsch2.pdf