Anne Bitsch

Karita Bekkemellems (09.03.07) intensjoner for norsk likestilling er gode. Dessverre kan de fort komme til å reprodusere trange rollerepertoar, særlig for menn.

Vår hovedkritikk mot Regjeringen i «Den amputerte likestillingen» (02.03.07) var at analysene som ligger til grunn for likestillingspolitikken ikke er solide nok, og at det norske likestillingsprosjektet bærer preg av å være hvit, heterofilt og middelklasseaktig. I BLDs stortingsproposisjon 1 for likestillingsarbeidet i 2006-2007, og som Bekkemellem i sitt svar redegjorde for, kan man f.eks lese at det som gjelder kjønnsroller og innvandrermenn stort sett begrenser seg til at nyankomne flyktninger og innvandrere skal gjøres oppmerksom på Norges holdning til kjønnslemlestelse. Er det utenkelig å forestille seg andre kjønnede problemstillinger knyttet til det å være mann og minoritet? Kunne man forestilt seg at nettopp denne gruppen av menn opplever dobbelt stigmatisering i form av rasisme og trange mannsrolleforventinger?

Når det gjelder homofiles rettigheter til adopsjon og ekteskap står arbeidet tilsynelatende på stedet hvil. Proposisjonen legger opp til nok en utredning av konsekvensene for endring av partnerskapsloven under henvisning til at «en endring (…) reiser mange og til dels komplekse spørsmål som må utredes grundig.» Hvorfor er det så vanskelig å anerkjenne marginaliserte maskuliniteters rett til å gifte seg med hvem de vil? Hva gjør det så problematisk å bygge opp under retten til å organisere seg utenfor rammen av den heteronormative kjernefamilien? Vi er bekymret for at analysene som ligger til grunn for beslutningen om enda flere utredninger av homofiles rettigheter helt enkelt er basert på utdaterte patriarkalske normer om familien som samfunnets primære bærebjelke.

Hva med de helsefarlige forventningene til arbeidsinnsatser fra folk i toppledersjiktet i arbeidslivet, som baserer seg på en tradisjonell forståelse av mannsrollen? Organiseringen av arbeidslivet handler om mer enn pappapermisjoner og mangel på likelønn. Dette er tross alt bare symptomer på en dypereliggende samfunnsstruktur som er gjennomsyret av en kjønnet arbeidsdeling, ute og i hjemmet.

Norge har et yrende og nytenkende feministisk miljø, kombinert med svært kompetente forskere i universitetsmiljøene. Vårt håp med kronikken var at Bekkemellem ville invitere både feministiske miljøer og forskere med i den videre utarbeidelsen og utviklingen av likestillingspolitikken. Det vil styrke fundamentet for den kunnskapsbaserte politikkutviklingen som Bekkemellem hevder å forsvare.

Ragnhild Fjellro, mastergradsstudent i journalistikk
Anne Bitsch, redaksjonssekretær i Fett