Tuesday, May 30th, 2006...3:14 pm
“Nigerias oljeeventyr: CSR- mulighet eller hinder for utvikling?”
I denne oppgaven har jeg redegjort for ulike perspektiver på bedrifters samfunnsansvar, også kjent som corporate social responsibility (CSR). Jeg har skilt mellom CSR forstått som internasjonal regulering, konsulenttjenester, lokale utviklingsprosjekter og frivillig selvregulering, og konsentrert meg om en analyse av de to sistnevnte strategienes bidrag til utvikling i Nigeria.
Problemstillingen har ingen enkle svar. Jeg vil imidlertid forfekte avhengighetsteoretiske og nystrukturalistiske teoretiske ståsteder som retter seg mot ansvarliggjøring og statlig regulering av oljeselskaper. Jeg hadde en overordnet definisjon av menneskelig utvikling som ”menneskers uinnskrenkede mulighet for selvutfoldelse og overlevelse som følge av fravær av absolutt fattigdom, diskriminering og undertrykkende strukturer”.
Utfra dette konkluderte jeg at det oppstår betydelige dilemmaer med å velge en CSR-rettet utviklingsstrategi. Politisk utvikling er ikke mulig så lenge oljeselskapene er delaktig i menneskerettighetskrenkelser, mens sosial utvikling hemmes av lokale utviklingsprosjekter som erstatter en bredere samfunnsmessig utvikling. I verste fall bidrar CSR til å opprettholde et status quo som tilgodeser Nigerias korrupte elite.
Befolkningen i Nigeria trenger i stedet rettsgarantier og kompensasjon. I forhold til bærekraftig utvikling som også inkluderer miljø, forsøkte jeg å vise at den formen for CSR som bør pålegges multinasjonale oljeselskaper er skademinimeringsstrategien og at ansvaret mellom staten i Nigeria og oljeselskapene må avgrenses og operasjonaliseres via regulering. Utvikling for de fattige i Nigeria kan ikke etterlates i vakuumet mellom frivillighet og en imperfekt stat.
