Anne Bitsch

I denne oppgaven har jeg tatt for meg konsekvensene av politisk og økonomisk globalisering med fokus på hvordan dette har påvirket nasjonalstatens handlingsrom og forholdene i den globale tekstilindustrien. Jeg har vist hvordan endringer i styresett, foranlediget av ideologiske dreininger i Vesten, har spredt seg globalt og vært medvirkende til ”kappløpet mot bunnen”.

Jeg har også forsøkt å påvise en korrelasjon mellom hvordan endringer i globale maktforhold og ekspansjonen av kapitalisme har utfordret nasjonalstatens evne til å forvalte demokrati og sikre arbeidstakerrettigheter. Ulike strategier for å regulere multinasjonale selskapers adferd i utviklingsland har blitt drøftet.

Min konklusjon har vært at strategier om henholdsvis økt internasjonal regulering og implementering av frivillige etiske retningslinjer kan fungere som nyttige supplementer, men ikke kan være et alternativ til, nasjonal lovgivning. Hovedansvaret for å sikre arbeiderrettigheter bør av demokratiske årsaker ligge på staten. Argumentet bygger på at Menneskerettighetserklæringen og ILO-konvensjonene var myntet på stater, og ikke private aktører. Endelig redegjorde jeg for konkrete tiltak for å styrke nasjonalstatens posisjon som nøkkelaktør i å sikre arbeidstakerrettigheter, herunder bekjempelse av fattigdom og korrupsjon.

Til slutt drøftet jeg i hvilken grad globalisering i fremtiden kan virke som en agent for endring. Her fremhevet jeg globaliseringens positive innvirkning på spredningen av en global bevegelse for sosial rettferdighet, samt potensialet for styrking av den internasjonale fagbevegelsen. Min underliggende antagelse om at nasjonalstatens rolle er svekket har preget analysen, og dermed også min konklusjon om at statens stilling må styrkes.

Gitt at det eneste rammeverket vi har for å beskytte mennesker mot krenkelser av menneskerettighetene er myntet på stater, må dette også i fremtiden legge til grunn for utforming av politikk.

kursoppgave_anne-bitsch.pdf