Anne Bitsch

I denne oppgaven har jeg forsøkt å påvise at det finnes svært forskjellige oppfatninger av adekvate utviklingsstrategier og årsaker til global ulikhet. Tilhengerne av en sosial klausul har vidt forskjellige motiver og argumenter av både praktisk, økonomisk og normativ art for å innføre den sosiale klausulen.

Nyliberalister hevder at respekt for menneskerettigheter og innføringen av en sosial klausul kan dempe de negative sideeffektene av økonomisk globalisering. Avhengighetsteoretikerne kritiserer hele det kapitalistiske systemet og identifiserer det som kilden til global ulikhet og fattigdom. Avhengighetsteoretikere vil derfor stille seg skeptiske til at en sosial klausul på noen måte kan bidra til utvikling. De mest ortodokse avhengighetsteoretikere vil mene at reformer av det kapitalistiske systemet ikke er tilstrekkelig eller ønskelig, mens mange innen nyliberalistiske tilnærminger vil innvende at en tilpasning av det kapitalistiske systemet til lokale og kulturelle forhold vil være tjenlig. Dette møtes spesielt i utviklingsland med skepsis for hvorvidt rike land vil bruke den sosiale klausulen som en strategi for proteksjonisme med et menneskelig ansikt. Det er motstand mot å legitimere nyliberalistiske styringsideologier som skaper ulikhet.

Jeg vil hevde at innføringen av en sosial klausul ikke i seg selv bidrar til utvikling i betydningen “menneskers uinnskrenkede mulighet for selvutfoldelse og overlevelse som følge av fravær av absolutt fattigdom, diskriminering og undertrykkende strukturer”. Det er ingen garantier og få empiriske bevis, for at sivile og politiske rettigheter på papiret per se har bidratt til substansiell utvikling og demokratisering i verdens fattigste land. Det kreves omfattende endringer av dagens handelsregime, noe som krever presise analyser av spatiale forhold og strukturer som bidrar til global ulikhet og fattigdom.

Dette er imidlertid ikke et argument for helt å stoppe arbeidet med å gjøre arbeids- og levevilkårene i utviklingsland mer verdige. Anvendt på den rette måten kan en sosial klausul ha potensiale til ikke bare å dempe skadevirkningene av økonomisk globalisering og internasjonal arbeidsdeling. En sosial klausul kan muligens også bidra til å styrke fagbevegelsen, samt å gi befolkningene i utviklingsland mulighet til å utøve press på sine regjeringer med tanke på et bedre rettighetsvern. Diskusjonen for og i mot en sosial klausul stikker dypt, og kan føres tilbake til dikotome synspunkter om sammenhengen mellom utvikling og menneskerettigheter.

kursoppgave_annebitsch3.pdf